DAG
AFTEN
NATT
a-å
Matt
Mark
Luk
Joh
APG
Rom
1 Kor
2 Kor
Gal
Ef
Fil
Kol
1 Tess
2 Tess
1 Tim
2 Tim
Tit
Filem
Heb
Jak
1 Pet
2 Pet
1 Joh
2 Joh
3 Joh
Jud
Åp
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14
15
16
17
18
19
20
21
22
23
24
|
1Alle tollerne og synderne holdt seg nær Jesus for å høre ham.
#
Alle – pantes, kan bety alle eller svært mange.
Tollere var sett på som landssvikere og svindlere.
Syndere var mennesker som var utstøtt fra jødenes religiøse og nasjonale liv, enten på grunn av umoral eller fordi de ikke fulgte Moseloven.
Then drew near unto him all the publicans and sinners for to hear him.
2Og fariseerne og de skriftlærde knurret og sa: «Denne mannen tar imot syndere og spiser sammen med dem!»
#
Selv ville de ikke ha noe med "tollere og syndere" å gjøre. De ønsket straff fra Gud over slike folk, ikke tilgivelse og en ny start.
«Jødene hadde et ordtak som gikk ut på at det var glede for Gud når de som hadde gjort imot hans bud, ble utryddet fra jorden.»
ThoralfXGilbrant.
And the Pharisees and scribes murmured, saying, This man receiveth sinners, and eateth with them.
3Og han fortalte denne lignelsen til dem og sa:
And he spake this parable unto them, saying,
4«Om noen av dere har hundre får og mister ett av dem, vil han ikke da forlate de nittini i ødemarken og gå av sted og lete etter det som er kommet bort, til han finner det?
#
Fåret som ikke holdt seg til flokken, kan i overført betydning også representere en menighetsløs kristen som har kommet på avstand til Jesus. Lammet så nok ikke hvor galt ting hadde blitt før det hadde gått seg bort.
What man of you, having an hundred sheep, if he lose one of them, doth not leave the ninety and nine in the wilderness, and go after that which is lost, until he find it?
5Og når han har funnet det, legger han det på skuldrene sine og gleder seg.
And when he hath found it, he layeth it on his shoulders, rejoicing.
6Og når han kommer hjem, ber han sammen sine venner og naboer og sier: 'Gled dere med meg, for jeg har funnet igjen fåret som var kommet bort.'
And when he cometh home, he calleth together his friends and neighbours, saying unto them, Rejoice with me; for I have found my sheep which was lost.
7Jeg sier dere: På samme måten skal det være større glede i himmelen over én synder som omvender seg,
#
enn over nittini rettferdige som ikke trenger omvendelse.
I say unto you, that likewise joy shall be in heaven over one sinner that repenteth, more than over ninety and nine just persons, which need no repentance.
8Eller om en kvinne har ti sølvmynter og mister én av dem, tenner hun ikke da et lys og feier huset og leter nøye til hun finner den?
#
En slik sølvmynt - drakme - tilsvarte en denar, en dagslønn. Selv om verdien ikke var allverdens i fariseerne og de skriftlærdes øyne, så var den svært verdifull for kvinnen. Disse husene hadde jordgulv som var dekket med siv, hvor ting lett kunen forsvinne "innimellom". Lyset var en oljelampe med begrenset lysmengde. Derfor leter hun nøye til hun finner den.
Either what woman having ten pieces of silver, if she lose one piece, doth not light a candle, and sweep the house, and seek diligently till she find it?
9Og når hun har funnet den, kaller hun sammen sine venner og naboer og sier: 'Gled dere sammen med meg, for jeg har funnet igjen sølvmynten jeg hadde mistet.'
And when she hath found it, she calleth her friends and her neighbours together, saying, Rejoice with me; for I have found the piece which I had lost.
10På samme måte, sier jeg dere, blir det glede hos Guds engler over én synder som omvender seg.»
Likewise, I say unto you, there is joy in the presence of the angels of God over one sinner that repenteth.
11Og han sa:
«En mann hadde to sønner.
And he said, A certain man had two sons:
12Og den yngste av dem sa til sin far: 'Far, gi meg den delen av formuen din som tilfaller meg som arv!' Og han delte formuen sin mellom dem.
And the younger of them said to his father, Father, give me the portion of goods that falleth to me. And he divided unto them his living.
13Ikke mange dager etter samlet den yngste sønnen sammen alt sitt og dro til et land langt borte, og der sløste han bort alt han eide i et utsvevende liv.
#
Gud lar oss velge vår egen livsvei. Han vil både at vi skal komme til ham og bli hos ham – frivillig. For kjærligheten tvinger ingen.
And not many days after the younger son gathered all together, and took his journey into a far country, and there wasted his substance with riotous living.
14Og da han hadde satt alt over styr, kom det en svær hungersnød over dette landet, og han begynte å lide nød.
And when he had spent all, there arose a mighty famine in that land; and he began to be in want.
15Og han gikk bort og holdt seg til en av innbyggerne i landet der, som sendte ham ut på markene sine for å mate svin.
And he went and joined himself to a citizen of that country; and he sent him into his fields to feed swine.
16Og han fylte gladelig magen med den maten som grisene fikk, for ingen ga ham noe.
And he would fain have filled his belly with the husks that the swine did eat: and no man gave unto him.
17Og da han kom til seg selv, sa han: 'Hvor mange av leiefolkene hos min far har ikke overflod av brød, mens jeg går her og sulter i hjel!
And when he came to himself, he said, How many hired servants of my father's have bread enough and to spare, and I perish with hunger!
18Jeg vil bryte opp og gå til min far og si: Far, jeg har syndet mot himmelen og fremfor deg.
I will arise and go to my father, and will say unto him, Father, I have sinned against heaven, and before thee,
19Jeg er ikke lenger verdig til å kalles din sønn. La meg få være som en av leiefolkene dine!'
And am no more worthy to be called thy son: make me as one of thy hired servants.
20Og han brøt opp og kom til sin far.
Men da han ennå var langt borte, fikk faren øye på ham, og synes inderlig synd på ham. Og han løp og kastet seg rundt halsen hans og kysset ham.
And he arose, and came to his father. But when he was yet a great way off, his father saw him, and had compassion, and ran, and fell on his neck, and kissed him.
21Og sønnen sa til ham: 'Far, jeg har syndet mot himmelen og fremfor deg, og er ikke lenger verdig til å kalles din sønn.'
And the son said unto him, Father, I have sinned against heaven, and in thy sight, and am no more worthy to be called thy son.
22 Men faren sa til tjenerne sine: 'Hent frem de fineste klærne og ta dem på ham, og sett en ring på hånden hans og sko på føttene hans.
But the father said to his servants, Bring forth the best robe, and put it on him; and put a ring on his hand, and shoes on his feet:
23Hent gjøkalven og slakt den, og la oss spise og være glade!
And bring hither the fatted calf, and kill it; and let us eat, and be merry:
24For denne sønnen min var død og er blitt levende igjen; han var mistet og ble funnet igjen.' – og de begynte å feire og være glade.
For this my son was dead, and is alive again; he was lost, and is found. And they began to be merry.
25Men den eldste sønnen hans var ute på marken, og da han gikk hjemover og nærmet seg huset, hørte han musikk og dans.
Now his elder son was in the field: and as he came and drew nigh to the house, he heard musick and dancing.
26Og han tilkalte en av tjenerne og spurte hva dette skulle bety.
And he called one of the servants, and asked what these things meant.
27Og han sa til ham: 'Din bror er kommet, og din far har slaktet gjøkalven, siden han har fått ham frisk tilbake.'
And he said unto him, Thy brother is come; and thy father hath killed the fatted calf, because he hath received him safe and sound.
28Og han ble sint og ville ikke gå inn.
#
Reaksjonen minner om fariseernes og de skriftlærdes reaksjon der "fariseerne og de skriftlærde knurret og sa seg imellom: «Denne mannen tar imot syndere og spiser sammen med dem!»"
LukX15:2
Derfor kom hans far ut og ba ham inntrengende.
And he was angry, and would not go in: therefore came his father out, and intreated him.
29Men han svarte sin far og sa: 'Se, i så mange år har jeg tjent deg, og jeg har aldri gjort imot det du har befalt. Likevel har du aldri gitt meg så mye som et kje, så jeg kunne ha fest sammen med mine venner.
And he answering said to his father, Lo, these many years do I serve thee, neither transgressed I at any time thy commandment: and yet thou never gavest me a kid, that I might make merry with my friends:
30Men så snart denne sønnen din kom, som har sløst bort formuen din sammen med horer, da slaktet du gjøkalven for ham!'
#
Det kan virke som om det er misunnelse og bitterhet inne i bildet – at denne sønnen følte han hadde mistet noe, siden han ikke hadde tillatt seg å "sløse bort formuen sin sammen med horer". Han burde istedenfor gledet seg over tre ting:
1: At broren hans var kommet hjem i godt behold.
2: At faren hans var hoppende glad.
3: At han selv hadde sluppet unna et utvevende liv med påfølgende tap av arv og verdighet.
But as soon as this thy son was come, which hath devoured thy living with harlots, thou hast killed for him the fatted calf.
31Og han sa til ham: 'Barn, du er alltid hos meg, og alt mitt er ditt.
And he said unto him, Son, thou art ever with me, and all that I have is thine.
32Men nå burde vi fryde oss og være glade: For denne broren din var død og er blitt levende igjen, han var mistet og er funnet'.»
#
"For slik Faderen vekker opp de døde og gjør dem levende, slik gjør også Sønnen levende hvem han vil."
JohX5:21
It was meet that we should make merry, and be glad: for this thy brother was dead, and is alive again; and was lost, and is found.