DAG
AFTEN
NATT
a-å
Matt
Mark
Luk
Joh
APG
Rom
1 Kor
2 Kor
Gal
Ef
Fil
Kol
1 Tess
2 Tess
1 Tim
2 Tim
Tit
Filem
Heb
Jak
1 Pet
2 Pet
1 Joh
2 Joh
3 Joh
Jud
Åp
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14
15
16
17
18
19
20
21
1Jesus gikk ut til Oljeberget.
#
Folket dro hjem til sine egne hus, mens Jesus gitt til oljeberget – for "menneskesønnen har ikke noen (fast) sted han kan hvile hodet sitt"
MattX8:20
Jesus went unto the mount of Olives.
2Tidlig om morgenen kom han atter inn templet; og alt folket kom til ham, og han satte seg ned og underviste dem.
And early in the morning he came again into the temple, and all the people came unto him; and he sat down, and taught them.
3Og de skriftlærde og fariseerne kom til ham med en kvinne som var grepet i utroskap; og da de hadde plassert henne i midten,
And the scribes and Pharisees brought unto him a woman taken in adultery; and when they had set her in the midst,
4sa de til ham: «Mester! Denne kvinne er grepet i utroskap, i selve akten.
#
Det var en uhøflig avbrytelse, det fariseerne og de skriftlærde gjorde her. Og hvorfor tok de ikke med mannen? Han var like skyldig og var like mye tatt på fersken. De har sannsynligvis visst om forholdet en stund, men uten å bry seg, siden de så beleilig kunne "ta dem på fersken". Dette opptrinnet var planlagt for å sette Jesus i en umulig situasjon – for det var
han de ville steine, ikke kvinnen. De så for seg at ved å frabefale steining, ville han gå imot et av Moselovens moral-bud. Da kunne han umulig være Messias. Og ved å anbefale steining, ville han gå imot Romersk lov. Det var kun romere som kunne fullbyrde en dødsdom. Men det Jesus gikk imot, var straffen – ikke at forholdet hun var involvert i, var galt. For Jesus kom for å frelse syndere, ikke for å straffe. Han frikjenner henne ikke for synden, men tilgir henne på Guds vegne og viser henne veien videre med ordene "gå bort og synd ikke mer."
8:11
They say unto him, Master, this woman was taken in adultery, in the very act.
5I loven har Moses foreskrevet oss at slike kvinner skal steines, men hva sier du?»
#
Henvisningen gjelder 3.Mosebok 20:10. Der står det at når en mann ligger med en annen manns kone, skal de begge dø, både mannen og kvinnen som har brutt ekteskapet. Så hvorfor hadde de ikke med mannen som like mye var tatt på fersken? Kanskje fordi de var skyldige i samme synden selv, mange av dem – men at de hadde forskjellig standard for kvinner og menn når det kom til seksuelle synder.
Now Moses in the law commanded us, that such should be stoned: but what sayest thou?
6Dette sa de for å friste ham
til å si noe galt, så de kunne få noe å anklage ham for. Men Jesus bøyde seg, og han skrev med fingeren på jorden, som om han ikke hørte dem.
This they said, tempting him, that they might have to accuse him. But Jesus stooped down, and with his finger wrote on the ground, as though he heard them not.
7Men da de fortsatte å spørre ham, rettet han seg opp og sa til dem:
«Den av dere som er uten synd, la ham kaste den første steinen på henne!»
#
Jesus overførte spørsmålet fra å være lovisk til å være moralsk. Hvis de mente seg å være utøvere av guddommelig rettferdighet, måtte de også leve et liv i hellighet. Her sviktet de alle som en, og de gikk skamfulle bort: "de eldste gikk først, og så alle de andre"
[XVersX9]
Ingen av disse hadde noen rett til å kreve noen straff over kvinnen, uten også å måtte straffe seg selv. Den eneste som faktisk hadde rett til å gi dødstraff, var Jesus. Men han endte opp med heller å tilgi henne og vise henne en vei ut av uføret hun selvforskyldt var kommet opp i.
[XVersX10-11]
For Jesus kom for å føre mennesker inn i et rett forhold til Gud.
So when they continued asking him, he lifted up himself, and said unto them, He that is without sin among you, let him first cast a stone at her.
8Og igjen bøyde han seg ned og skrev på jorden.
#
Hva skrev Jesus på jorden? En teori er at han skrev ned navn, ting og tider de som ville steine kvinnen kjente igjen; navn på en elskerinne, et beløp som noen hadde lurt til seg, en gjenstand noen hadde stjålet. Når de leste hva han skrev, forlot de stedet, én etter én.
Eller kanskje han skrev ned ting fra moseloven, synder han visste de hadde begått i så måte.
Andre igjen mener handlingen var symbolsk, for det som er skrevet på jorden blir etter hvert hvisket bort. På samme måten ville denne kvinnens synd bli hvisket bort, hvis hun omvendte seg til Gud.
And again he stooped down, and wrote on the ground.
9Og de som hørte dette, ble dømt av sin egen samvittighet, og gikk bort, én etter én. De eldste gikk først, og deretter alle de andre, og Jesus ble alene sammen med kvinnen som stod der midt på plassen.
#
de eldste – det vil si, de eldste av år; de mest ærverdige. Det var kanske også disse som hadde syndet mest, siden de var eldst. Eller at de var klokest, siden de var eldst.
og Jesus ble alene sammen med kvinnen – Alenetid med Jesus førte til frihet fra fordømmelse og en vei tilbake til Gud for denne kvinnen.
And they which heard it, being convicted by their own conscience, went out one by one, beginning at the eldest, even unto the last: and Jesus was left alone, and the woman standing in the midst.
10Da Jesus hadde reist seg opp, og ikke så andre enn kvinnen, sa han til henne:
«Kvinne! Hvor er de som anklaget deg? Har ingen fordømt deg?»
When Jesus had lifted up himself, and saw none but the woman, he said unto her, Woman, where are those thine accusers? hath no man condemned thee?
11Hun sa: «Ingen av dem, Herre.» Og Jesus sa til henne:
«Heller ikke jeg fordømmer deg. Gå bort, og synd ikke mer!»
#
Disse to setningene hører sammen. De er én setning som har et punktum imellom seg. Mange har en tendens til å sitere første delen, mens de utlater andre delen: "gå bort og synd ikke mer". Da ender man opp med noe helt annet enn det Jesus kom for å gjøre, som var å føre mennesker inn i et rett forhold til Gud. Tilgivelse og omvendelse kommer i én pakke, slik Ånd og sannhet kommer i én pakke.
She said, No man, Lord. And Jesus said unto her, Neither do I condemn thee: go, and sin no more.
12Igjen talte Jesus til folket og sa:
«Jeg er verdens lys. Den som følger meg, skal ikke vandre i mørket, men skal ha livets lys.»
#
Jeg er verdens lys – Jesus hadde tidligere kalt sine
etterfølgere for "verdens lys".
MattX5:14
Men det lyset var bare en refleksjon av ham selv.
Then spake Jesus again unto them, saying, I am the light of the world: he that followeth me shall not walk in darkness, but shall have the light of life.
13Derfor sa fariseerne til ham: «Du vitner om deg selv, ditt vitnesbyrd er ikke sannferdig.»
#
Hans vitnesbyrd var ingenting å bry seg om, slik de så det, siden han vitnet om seg selv. Alle kan si ting om seg selv, også ting som ikke er sant. Man er ikke forpliktet til å tro på noen som forteller fantastiske ting om seg selv.
Men Jesus kunne bevise at Gud var med ham gjennom alle undrene han gjorde. Også Døperen Johannes hadde vitnet om at han var Messias. Så det var den spydige anklagen de kom med her, som manglet troverdighet – ikke Jesus.
The Pharisees therefore said unto him, Thou bearest record of thyself; thy record is not true.
14Jesus svarte dem og sa:
«Om jeg så vitner om meg selv, er mitt vitnesbyrd likevel sannferdig. For jeg vet hvor jeg kommer fra og hvor jeg går hen, men dere vet ikke hvor jeg kommer fra eller hvor jeg går.
Jesus answered and said unto them, Though I bear record of myself, yet my record is true: for I know whence I came, and whither I go; but ye cannot tell whence I come, and whither I go.
15Dere dømmer etter kjødet;
#
De dømte Jesus ved at de beskyldte ham for å gi seg ut for noe han ikke var: Messias. De dømte "etter kjødet" – rent menneskelig – siden de kun så på Jesus som et menneske. At de kun så et menneske, kan ha å gjøre med at han var født av foreldre de visste hvem var. Hadde de dømt åndelig, så hadde de kommet til en annen konklusjon.
jeg dømmer ingen.
Ye judge after the flesh; I judge no man.
16Men om jeg likevel dømmer, så er min dom sann; for jeg er ikke alene,
men Faderen, som har sendt meg, er med meg.
And yet if I judge, my judgment is true: for I am not alone, but I and the Father that sent me.
17Det står også skrevet i deres egen lov at et vitnesbyrd fra to menneskers, er sant.
It is also written in your law, that the testimony of two men is true.
18Jeg er én som vitner om meg selv, og Faderen, som har sendt meg, vitner om meg.»
#
De kjente godt til Jesus sine undergjerninger, som kun Gud kunne gjøre. Disse var en bekreftelse på at Gud var med ham, og at han var til å stole på.
I am one that bear witness of myself, and the Father that sent me beareth witness of me.
19Da sa de til ham: «Hvor er din Far?» Jesus svarte:
«Dere kjenner verken meg eller min Far. Hvis dere hadde kjent meg, hadde dere også kjent min Far.»
#
Langt flere vil svare at de tror på "en gud", enn at de tror på en Jesus som døde som på korset for å sone deres synder. Men ingen kan virkelig kjenne Gud uten å kjenne Jesus; for "ingen kjenner Faderen, unntatt Sønnen, og den Sønnen vil åpenbare ham for."
MattX11:27
Then said they unto him, Where is thy Father? Jesus answered, Ye neither know me, nor my Father: if ye had known me, ye should have known my Father also.
20Disse ordene talte Jesus ved tempelkisten, mens han underviste i templet. Og ingen la hånd på ham, for hans time var ennå ikke kommet.
#
Hans tid for å lide og dø for verdens synd, var ennå ikke inne.
These words spake Jesus in the treasury, as he taught in the temple: and no man laid hands on him; for his hour was not yet come.
21Igjen sa Jesus til dem:
«Jeg går bort, og dere skal lete etter meg, og dere skal dø i deres synder. Dit jeg går, kan ikke dere komme.»
#
dere skal dø i deres synder – Å "dø i sine synder" vil si at soningen av synder som Jesus har gjort, ikke vil blir tilregnet dem.
Det er hverken tilgivelse for synd eller et ønske om å vende om fra synd, slik det er i livet hos gjenfødte kristne.
Dit jeg går, kan dere ikke komme – Det vil si, til himmelen, hos Gud.
Then said Jesus again unto them, I go my way, and ye shall seek me, and shall die in your sins: whither I go, ye cannot come.
22Da sa Jødene: «Vil han ta livet av seg, siden han sier: 'Dit jeg går, kan dere ikke komme'?»
#
«Det ligger bitter spott og ironi i disse ordene. Dreper han seg, går han fortapt, og dit han da går, kan vi selvsagt ikke følge ham. Med sine ord uttrykker de både forakt og egenrettferdighet.»
ThoralfXGilbrant.
Then said the Jews, Will he kill himself? because he saith, Whither I go, ye cannot come.
23Og han sa til dem:
«Dere er nedenfra, jeg er ovenfra; dere er av denne verden, jeg er ikke av denne verden.
And he said unto them, Ye are from beneath; I am from above: ye are of this world; I am not of this world.
24Derfor sa jeg til dere at dere skal dø i deres synder; for hvis dere ikke tror at jeg er han, skal dere dø i deres synder.»
#
for hvis dere ikke tror at jeg er han – det vil si: Guds Messias. Orginalt er beskrivelsen på gresk som Jesus gir seg selv her: "jeg er" - mens "han" er tilføyd av oversetterene.
Altså: "Dersom dere ikke tro at JEG ER, skal dere dø i deres synder." JEG ER var det Gud kalte seg selv, den gang Moses spurte Gud hvem han skulle si til jødene at hadde sendt ham.
2MosX3:14
skal dere dø i deres synder – uten den frelsen som bare Jesus kunne tilby, ville de gå fortapt.
I said therefore unto you, that ye shall die in your sins: for if ye believe not that I am he, ye shall die in your sins.
25Da sa de til ham: «Hvem er du?» Og Jesus sier til dem:
«Jeg er nettopp han som jeg har sagt dere fra begynnelsen av.
#
"Jeg er verdens lys" osv. Også døperen Johannes hadde vitnet om Jesus, at han var Guds sønn.
JohX1:34
Then said they unto him, Who art thou? And Jesus saith unto them, Even the same that I said unto you from the beginning.
26Jeg har mye å si om dere og dømme dere for. Men han som sendte meg er sannferdig, og det jeg har hørt av ham, taler jeg til verden.»
#
Jeg har mye å si om dere og dømme dere for – Langt mer enn det han så langt hadde sagt, av ting som var galt hos dem, i deres forhold til Gud.
det jeg har hørt av ham, taler jeg til verden – Han talte aldri annet enn det Gud hadde sagt ham. Derfor holdt han også mye tilbake, som han
kunne sagt.
For han kom ikke til verden for å dømme mennesker, men for å frelse mennesker.
3:17
I have many things to say and to judge of you: but he that sent me is true; and I speak to the world those things which I have heard of him.
27De skjønte ikke at han talte til dem om Faderen.
They understood not that he spake to them of the Father.
28Jesus sa da:
«Når dere får opphøyet Menneskesønnen, da skal dere forstå at jeg er Han, og at jeg ikke gjør noe av meg selv, men at jeg taler om disse tingene slik min Far har lært meg.
#
Når dere får opphøyet Menneskesønnen – på korset.
skal dere forstå at jeg er Han – Messias.
Then said Jesus unto them, When ye have lifted up the Son of man, then shall ye know that I am he, and that I do nothing of myself; but as my Father hath taught me, I speak these things.
29Og han som har sendt meg, er med meg. Faderen har ikke latt meg bli alene, for jeg gjør alltid det som behager ham.»
And he that sent me is with me: the Father hath not left me alone; for I do always those things that please him.
30Da han talte disse ordene, trodde mange på ham.
#
Deres tro holdt desverre ikke mål. De trodde ikke til frelse, deres tro var bare et oppriktig blaff. Litt senere tok flere av dem opp steiner for å kaste på ham.
8:59
Så lenge han ikke fornærmet dem og deres selvrettferdighet med sine ord, var alt greit. Mange tror på en Jesus som bare sier det som er til trøst og behag for oss mennesker. En slik Jesus er en fantasi-figur, for det er bare en
halv Gud. Den
sanne Jesus sier
også at: "Fordi du er lunken, og verken kald eller varm, vil jeg spy deg ut av min munn. For du sier: 'Jeg er rik, jeg har overflod og trenger ingen ting' – og vet ikke at du er ussel og ynkelig og fattig og blind og naken"
ÅpX3:16f – og: "Alle dem jeg elsker, refser og tukter jeg. Vær derfor nidkjær og omvend deg!"
ÅpX3:19
Den sanne Jesus både trøster og irettesetter. Han både tilgir oss og forventer ting av oss.
As he spake these words, many believed on him.
31Da sa Jesus til de jødene som trodde på ham:
«Hvis dere blir i mitt ord, da er dere i sannhet mine disipler;
#
Å "bli i hans ord" vil si å gjøre det han har bedt oss om; elske Gud over alt og vår neste som oss selv, be for våre fiender, ha en tilgivende innstilling, hjelpe de trengende, forkynne evangeliet til verden, osv.
Then said Jesus to those Jews which believed on him, If ye continue in my word, then are ye my disciples indeed;
32og dere skal kjenne sannheten, og sannheten skal gjøre dere fri.»
And ye shall know the truth, and the truth shall make you free.
33De svarte ham: «Vi er Abrahams ætt og har aldri vært noens treller, så hvordan kan du si: 'Dere skal bli fri'?»
#
En trell var en som var kjøpt og betalt, og som fungerte som slave.
They answered him, We be Abraham's seed, and were never in bondage to any man: how sayest thou, Ye shall be made free?
34Jesus svarte dem:
«Sannelig, sannelig sier jeg dere: Enhver som gjør synd, er syndens trell.
#
Sannelig, sannelig sier jeg dere – Følgende er svært viktig å merke seg.
Enhver som gjør synd, er syndens trell – Da er det synden, og ikke du selv, som er herre i livet ditt.
«Jesus talte til samvittigheten. Synden fører synderen dit han ikke vil, idet den blir herre over viljen. Dessuten har denne verdens gud forblindet de vantros sinn.
2KorX4:4
Jesus understreker at det er ingen unntak fra denne regelen – "
hver den". De som tilhørte Abrahams ætt, var derfor heller ikke forsikret mot å bli syndens treller. Jesus talte ikke her om spesielt dårlige mennesker, men syndere i alminnelighet.»
Thoralf Gilbrant
Jesus answered them, Verily, verily, I say unto you, Whosoever committeth sin is the servant of sin.
35Og trellen blir ikke i huset til evig tid,
#
men sønnen blir der til evig tid.
And the servant abideth not in the house for ever: but the Son abideth ever.
36Får da Sønnen frigjort dere, da skal dere bli virkelig fri.
#
Vers 36 henger sammen med vers 34. Det er friheten fra syndens slaveri, som Jesus her snakker om – ikke bare fra dens konsekvenser, som han tok et oppgjør med på korset. Han som har sonet våre synder, ønsker også å sette oss fri fra syndens slaveri. Kristne er ikke ment å være slaver av synd.
If the Son therefore shall make you free, ye shall be free indeed.
37Jeg vet at dere er Abrahams ætt, men dere vil drepe meg, fordi mitt ord ikke har noen plass i dere.
I know that ye are Abraham's seed; but ye seek to kill me, because my word hath no place in you.
38Jeg taler om det jeg har sett hos min Far, og dere gjør det dere har sett hos deres far»
I speak that which I have seen with my Father: and ye do that which ye have seen with your father.
39De svarte ham og sa: «Vår far er Abraham!» Jesus sier til dem:
«Hvis dere var Abrahams barn, ville dere gjort Abrahams gjerninger.
They answered and said unto him, Abraham is our father. Jesus saith unto them, If ye were Abraham's children, ye would do the works of Abraham.
40Men nå vil dere drepe meg, et menneske som har sagt dere sannheten, som jeg har hørt av Gud. Slikt gjorde ikke Abraham.
But now ye seek to kill me, a man that hath told you the truth, which I have heard of God: this did not Abraham.
41Dere gjør deres fars gjerninger.»
Da sa de til ham: «Vi ble ikke født i hor, vi har én far: Gud.»
#
«Etter det babyloniske fangenskapet betraktet jødene ekteskap med en hedensk kvinne som hor. Barna i et slikt ekteskap ble "uekte".»
ThoralfXGilbrant.
Ye do the deeds of your father. Then said they to him, We be not born of fornication; we have one Father, even God.
42Jesus sa til dem:
«Hvis Gud var deres far, hadde dere elsket meg, for jeg er utgått fra Gud og kommer fra ham. Jeg er ikke kommet av meg selv,
#
men han sendte meg.
Jesus said unto them, If God were your Father, ye would love me: for I proceeded forth and came from God; neither came I of myself, but he sent me.
43Hvorfor skjønner dere ikke hva jeg sier? Fordi dere ikke tåler å høre mitt ord.
#
En universiell og tidløs sannhet det er klokt å legge seg på hjertet. Ofte når man sier at man ikke forstår noe i Guds ord, så er det fordi man ikke liker det som står der.
Why do ye not understand my speech? even because ye cannot hear my word.
44Dere har djevelen til far, og vil gjøre som deres far ønsker. Han var en morder fra begynnelsen av og står ikke i sannheten, for det er ingen sannhet i ham. Når han taler løgn, så taler han ut fra sitt eget; for han er en løgner og dens far.
#
NB88: "for han er en løgner og løgnens far." Det finnes ingen bedre løgner i hele universet enn djevelen. Ingen er mer sofistikert og slu når han forfører mennesker til å tro på en løgn.
Ye are of your father the devil, and the lusts of your father ye will do. He was a murderer from the beginning, and abode not in the truth, because there is no truth in him. When he speaketh a lie, he speaketh of his own: for he is a liar, and the father of it.
45Og fordi jeg sier dere sannheten, tror dere meg ikke.
And because I tell you the truth, ye believe me not.
46Hvem av dere kan overbevise meg om synd?
#
Hvem av dere kan vise til noen synd hos meg?
Og hvis jeg sier sannheten, hvorfor tror dere meg ikke?
Which of you convinceth me of sin? And if I say the truth, why do ye not believe me?
47Den som er av Gud, hører Guds ord; derfor hører dere ikke, fordi dere ikke er av Gud.»
#
Dette er ikke bare en måte å skille ekte kristne fra falske kristne; det er også måte å skille de som har en lengsel etter Gud, fra de som skyver ham vekk fra seg.
He that is of God heareth God's words: ye therefore hear them not, because ye are not of God.
48Da svarte Jødene ham og sa: «Sier vi ikke med rette at du er en samaritan og har en demon?»
Then answered the Jews, and said unto him, Say we not well that thou art a Samaritan, and hast a devil?
49Jesus svarte:
«Jeg har ingen demon, men jeg ærer min Far, og dere vanærer meg.
Jesus answered, I have not a devil; but I honour my Father, and ye do dishonour me.
50Og jeg søker ikke min egen ære; men det er én som søker
den og dømmer.
#
Gud, som var den som søkte ære gjennom Jesus, kom til å dømme dem som forkastet ham.
And I seek not mine own glory: there is one that seeketh and judgeth.
51Sannelig, sannelig sier jeg dere: Om noen holder mitt ord, skal han aldri se døden.»
#
Sannelig, sannelig sier jeg dere – Følgende er svært viktig å merke seg:
Om noen holder mitt ord, skal han aldri se døden – Å gjøre det Jesus har sagt, samt å avstå fra det han har forbudt, er frelsende tro i praksis.
Verily, verily, I say unto you, If a man keep my saying, he shall never see death.
52Da sa jødene til ham: «Nå vet vi at du har en demon. For Abraham er død, også profetene – og du sier: 'Hvis noen holder mitt ord, skal han aldri smake døden.'
Then said the Jews unto him, Now we know that thou hast a devil. Abraham is dead, and the prophets; and thou sayest, If a man keep my saying, he shall never taste of death.
53Er du større enn vår far Abraham, som er død? Også profetene er døde.
Så hvem gir du deg ut for å være?»
Art thou greater than our father Abraham, which is dead? and the prophets are dead: whom makest thou thyself?
54Jesus svarte:
«Hvis jeg ærer meg selv, da er min ære ingenting verdt. Men det er min Far som ærer meg, han som dere sier er deres Gud.
#
Det er min Far som ærer meg – Gjennom alle undrene Jesus gjorde, for ved det viste Gud at han var med Jesus.
Jesus answered, If I honour myself, my honour is nothing: it is my Father that honoureth me; of whom ye say, that he is your God:
55Dere har ikke lært ham å kjenne. Men jeg kjenner ham, og hvis jeg sier: 'Jeg kjenner ham ikke' – da blir jeg en løgner, slik som dere. Men jeg kjenner ham og holder hans ord.
Yet ye have not known him; but I know him: and if I should say, I know him not, I shall be a liar like unto you: but I know him, and keep his saying.
56Deres far Abraham gledet seg til å se min dag; og han så den og frydet seg.»
Your father Abraham rejoiced to see my day: and he saw it, and was glad.
57Da sa Jødene til ham: «Du er ennå ikke femti år, og har sett Abraham?»
Then said the Jews unto him, Thou art not yet fifty years old, and hast thou seen Abraham?
58Jesus sa til dem:
«Sannelig, sannelig sier jeg dere:
#
Følgende er svært viktig å merke seg:
Før Abraham ble til, er jeg.»
Jesus said unto them, Verily, verily, I say unto you, Before Abraham was, I am.
59Da tok de opp steiner for å kaste på ham, men Jesus skjulte seg og gikk ut av templet midt imellom dem, og slik kom han forbi dem.
#
«Det står ikke at han gikk ut og skjulte seg, men at han skjulte seg og gikk ut. Det vil si at han forsvant på en måte som de ikke kunne forklare. Han ble rett og slett borte for dem.»
ThoralfXGilbrant.
Then took they up stones to cast at him: but Jesus hid himself, and went out of the temple, going through the midst of them, and so passed by.