DAG
AFTEN
NATT
a-å
Matt
Mark
Luk
Joh
APG
Rom
1 Kor
2 Kor
Gal
Ef
Fil
Kol
1 Tess
2 Tess
1 Tim
2 Tim
Tit
Filem
Heb
Jak
1 Pet
2 Pet
1 Joh
2 Joh
3 Joh
Jud
Åp
1
2
3
4
5
6
1Fjorten år senere dro jeg på nytt opp til Jerusalem, sammen med Barnabas, og tok også med meg Titus.
Then fourteen years after I went up again to Jerusalem with Barnabas, and took Titus with me also.
2Jeg dro dit på grunn av en åpenbaring. Der la jeg fram for dem det evangeliet som jeg forkynner blant hedningene, i et eget møte med dem som var høyest ansett.
Spørsmålet var om jeg løper eller hadde løpt til ingen nytte.
#
..dem som var høyest ansett – Peter, Jakob og Johannes.
2:9
Det var mye som sto på spill for Paulus. Spørsmålet om hans undervisning var i tråd med de andre apostlenes lære, var av avgjørende betydning – både for at hans forkynnelse så langt (har løpt), og hans forkynnelse nå og fremover (løper), ikke skulle være forgjeves.
And I went up by revelation, and communicated unto them that gospel which I preach among the Gentiles, but privately to them which were of reputation, lest by any means I should run, or had run, in vain.
3Men ikke engang Titus, som var med meg, og som var greker, ble tvunget til å la seg omskjære
But neither Titus, who was with me, being a Greek, was compelled to be circumcised:
4av hensyn til de falske brødrene
#
Titus ble her brukt for å markere avstand til dem som prøvde å få inn omskjærelsen som en forutsetning for å være kristen.
– disse som hadde sneket seg inn og var kommet for å spionere på den friheten vi har i Kristus Jesus, for å gjøre oss til slaver.
#
Det vil si, til slaver under jødisk lov og tradisjon – at de måtte følge disse for å komme i et rett forhold til Gud.
And that because of false brethren unawares brought in, who came in privily to spy out our liberty which we have in Christ Jesus, that they might bring us into bondage:
5Men ikke et øyeblikk ga vi etter og lot oss underordne, for at evangeliets sannhet skulle stå fast hos dere.
#
Dersom man bryter med fundamental kristen lære, plasserer man seg selv blant falske brødre. Noen moderne teologiske eksempler på dette er: Likekjønnede ekteskap, døpt=frelst, og: det finnes ingen evig pine for mennesker.
To whom we gave place by subjection, no, not for an hour; that the truth of the gospel might continue with you.
6Men de som gjaldt for å være noe spesielt – hvem de var betyr ikke noe for meg, for Gud gjør ikke forskjell på folk – disse som
altså var høyest ansett, påla meg ikke noe mer.
#
Men de som gjaldt for å være noe spesielt – Det vil si, de som var mest ansette og som han hadde et privat møte med.
påla meg ikke noe mer – De stilte ikke nye krav til ham utover det han allerede stilte til seg selv.
But of these who seemed to be somewhat, (whatsoever they were, it maketh no matter to me: God accepteth no man's person:) for they who seemed to be somewhat in conference added nothing to me:
7Tvert imot, de innså at jeg var blitt betrodd å forkynne evangeliet for de uomskårne, slik Peter var det for de omskårne.
But contrariwise, when they saw that the gospel of the uncircumcision was committed unto me, as the gospel of the circumcision was unto Peter;
8For han som med sin kraft gjorde Peter til apostel blant de omskårne, han har også gitt meg kraft til den samme tjenesten blant hedningene.
#
Det var Gud som virket i dem med sin overnaturlige kraft. Det var tegn og under som fulgte apostlene, som understreket at de var spesielt utvalgt av Gud i sin tjeneste for evangeliet.
(For he that wrought effectually in Peter to the apostleship of the circumcision, the same was mighty in me toward the Gentiles:)
9Jakob, Kefas og Johannes var ansett for å være søylene.
#
Det vil si, de fremste blant apostlene. Det var også disse som hadde vært mest sammen med Jesus blant "de tolv".
Og når disse fikk kjennskap til den nåde som var gitt meg, ga de meg høyre hånd som tegn på felleskap; vi skulle gå til hedningefolkene og de til de omskårne.
And when James, Cephas, and John, who seemed to be pillars, perceived the grace that was given unto me, they gave to me and Barnabas the right hands of fellowship; that we should go unto the heathen, and they unto the circumcision.
10Det eneste de ba oss om, var å huske på de fattige, og nettopp det har jeg lagt vinn på å gjøre.
Only they would that we should remember the poor; the same which I also was forward to do.
11Men da Peter kom til Antiokia, sa jeg ham imot like opp i ansiktet,
#
jeg gikk i rette med ham i alles påhør,
siden han opptrådte klanderverdig.
But when Peter was come to Antioch, I withstood him to the face, because he was to be blamed.
12For før det kom noen fra Jakob, spiste han sammen med de hedningkristne. Men da de kom, trakk han seg tilbake og skilte lag med dem, fordi han var redd dem som holdt fast på omskjærelsen.
#
før det kom noen fra Jakob – Dette var jøder fra menigheten i Jerusalem som hadde blitt kristne, men som ikke hadde latt evangeliet om Jesus få erstatte det gamle testamentets ritualer og prinsipper fullt ut.
..fordi han var redd dem som holdt fast på omskjærelsen – Frykt er noe man kan velge å stå imot eller gi etter for. Tidligere hadde han vært modig,
APGX2:14ff
nå var han redd. På pinsedagen var han full av Den Hellige Ånds kraft, nå var det frykten som hadde fått overtaket.
For before that certain came from James, he did eat with the Gentiles: but when they were come, he withdrew and separated himself, fearing them which were of the circumcision.
13Og sammen med ham hyklet også de andre jødene,
#
Det vil si, jødekristne som tilhørte galater-menigheten,
slik at til og med Barnabas ble revet med av hykleriet deres.
And the other Jews dissembled likewise with him; insomuch that Barnabas also was carried away with their dissimulation.
14Men da jeg så at de ikke gikk rett fram etter sannheten i evangeliet, sa jeg til Peter foran alle: 'Når du som er jøde, lever som hedning og ikke som jøde, hvordan kan du da tvinge hedningene til å leve som jøder?'
But when I saw that they walked not uprightly according to the truth of the gospel, I said unto Peter before them all, If thou, being a Jew, livest after the manner of Gentiles, and not as do the Jews, why compellest thou the Gentiles to live as do the Jews?
15Vi er jøder av fødsel og ikke syndere av hedensk ætt.
We who are Jews by nature, and not sinners of the Gentiles,
16Men vi vet at ingen mennesker blir rettferdiggjort av lovens gjerninger, men bare ved troen på Jesus Kristus. Derfor trodde også vi på Kristus Jesus, for at vi skulle bli rettferdiggjort ved tro på Kristus, og ikke av lovens gjerninger; for ingen blir rettferdiggjort av lovens gjerninger.
#
ingen mennesker blir rettferdiggjort av lovens gjerninger – Det vil si, av foreskriftene i moseloven.
for ingen blir rettferdiggjort av lovens gjerninger – Mennesker blir ikke rettferdiggjort av å leve fullkomment, for det er det ingen som klarer. Det er av Guds nåde mennesker blir frelst, ikke på grunn av sin egen rettferdighet – men det er selvsagt ingen grunn til å handle urettferdig eller å gjøre noe galt.
Knowing that a man is not justified by the works of the law, but by the faith of Jesus Christ, even we have believed in Jesus Christ, that we might be justified by the faith of Christ, and not by the works of the law: for by the works of the law shall no flesh be justified.
17Men om vi, da vi søkte å bli rettferdiggjort i Kristus,
#
i troen på Jesus og livet med ham,
selv viste oss å være syndere – er dermed Kristus blitt en tjener for synden? Gud forby!
#
Det var slett ikke slik at de som hadde innsett at de trengte Guds nåde gjennom troen på Jesus, ville bruke Guds nåde som et argument for å synde. Vers 16-17 handler ikke om å ta lett på synden, men om erkjennelse av egen tilkortkommenhet. Det handler om å svare ærlig på slike spørsmål som: "Har jeg syndet? Trenger jeg be Gud om tilgivelse for noe som helst? Trenger jeg Guds nåde? Trenger jeg Guds hjelp til å leve rett?"
But if, while we seek to be justified by Christ, we ourselves also are found sinners, is therefore Christ the minister of sin? God forbid.
18For dersom jeg bygger opp igjen det jeg har revet ned, da viser jeg meg selv som lovbryter.
#
For dersom jeg bygger opp igjen det jeg har revet ned – ved å gjeninnføre Moseloven som frelsesvei.
da viser jeg meg selv som lovbryter – da hadde han brutt loven ved å forkynne troen på Jesus som frelsesvei, istedenfor loven.
For if I build again the things which I destroyed, I make myself a transgressor.
19For jeg er ved loven død for loven, så jeg kan leve for Gud.
#
Død for loven vil si at Moseloven ikke lenger blir brukt som frelsesvei.
Den er erstattet av et levende forhold til Gud, bygd på nåde og en ny åndelig fødsel, hvor Den Hellige Ånd har flyttet inn i et menneske. Moseloven er med andre ord erstattet med et levende forhold til Gud.
Frelst av nåde er ikke lisens til å synde eller å ta lett på urett, tvert imot: Det er et kall til å leve fullkommen for Gud, i Gudsfrykt, nestekjærlighet, i visdom og selvfornektelse – som er å nekte seg selv det som er galt i Guds øyne, uansett hva.
For I through the law am dead to the law, that I might live unto God.
20Jeg er korsfestet med Kristus. Likevel lever jeg – det vil si: ikke jeg, men Kristus, lever i meg. Og det livet jeg nå lever i kjødet, det lever jeg i troen på Guds Sønn, han som elsket meg og ga seg selv for meg.
#
Jeg er korsfestet med Kristus – Det er som om Paulus ser seg selv på et kors ved siden av Jesus, der korset representerer den totale selvfornektelsen til fordel for Guds vilje i alle sammenhenger.
det livet jeg nå lever i kjødet – Det vil si, i sitt jordiske legeme.
I am crucified with Christ: nevertheless I live; yet not I, but Christ liveth in me: and the life which I now live in the flesh I live by the faith of the Son of God, who loved me, and gave himself for me.
21Jeg forkaster ikke Guds nåde: For dersom man kan bli rettferdig ved
å holde loven, da døde Kristus uten grunn.
#
Da var det jo allerede en vei til frelse som virket.
I do not frustrate the grace of God: for if righteousness come by the law, then Christ is dead in vain.