DAG
AFTEN
NATT
a-å
Matt
Mark
Luk
Joh
APG
Rom
1 Kor
2 Kor
Gal
Ef
Fil
Kol
1 Tess
2 Tess
1 Tim
2 Tim
Tit
Filem
Heb
Jak
1 Pet
2 Pet
1 Joh
2 Joh
3 Joh
Jud
Åp
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14
15
16
17
18
19
20
21
22
23
24
25
26
27
28
1Da de var reddet, fant de ut at øya ble kalt Malta.
And when they were escaped, then they knew that the island was called Melita.
2Og de innfødte der var høyst vennlige mot oss; de tente et bål og tok seg av hver og en av oss, for det hadde begynt å regne, og det var kaldt.
And the barbarous people shewed us no little kindness: for they kindled a fire, and received us every one, because of the present rain, and because of the cold.
3Men da Paulus hadde sanket sammen en haug med tørre kvister og kastet dem på ilden, krøp en giftslange ut på grunn av heten, og bet seg fast i hånden hans.
And when Paul had gathered a bundle of sticks, and laid them on the fire, there came a viper out of the heat, and fastened on his hand.
4Og da de innfødte så dyret henge ned fra hånden hans, sa de til hverandre: «Denne mannen er utvilsomt en morder, siden rettferdigheten ikke lar ham leve, enda han er reddet fra havet.»
#
Med rettferdigheten mentes "rettferdighetens gudinne" – som var en del av disse menneskenes religion, og som skulle ta seg av rettferdig hevn. Ifølge deres tro var hun datter av guden Jupiter.
And when the barbarians saw the venomous beast hang on his hand, they said among themselves, No doubt this man is a murderer, whom, though he hath escaped the sea, yet vengeance suffereth not to live.
5Men han ristet av seg dyret inn i ilden, uten å ta skade av det.
And he shook off the beast into the fire, and felt no harm.
6De ventet da at han skulle hovne opp eller plutselig falle død om. Men etter å ha ventet lenge og sett at han ikke tok skade av det, endret de mening og sa at han var en gud.
Howbeit they looked when he should have swollen, or fallen down dead suddenly: but after they had looked a great while, and saw no harm come to him, they changed their minds, and said that he was a god.
7I dette området lå det en eiendom som tilhørte den ledende borgeren på øya som hette Publius. Han tok imot oss og viste oss vennlighet og gjestfrihet i tre dager.
#
Tre dager var hele den tiden de var på denne plassen.
In the same quarters were possessions of the chief man of the island, whose name was Publius; who received us, and lodged us three days courteously.
8Nå viste det seg at far til Publius lå syk med feber og dysenteri. Paulus gikk da inn til ham, og han ba og la sine hender på ham og helbredet ham.
And it came to pass, that the father of Publius lay sick of a fever and of a bloody flux: to whom Paul entered in, and prayed, and laid his hands on him, and healed him.
9Da dette hadde hendt, kom også de andre som var syke der på øya og ble helbredet.
So when this was done, others also, which had diseases in the island, came, and were healed:
10Og de æret oss på mange måter; og når vi skulle dra derfra, førte de om bord det vi kunne ha bruk for.
#
Det vil si, alt de trengte til den videre reisen.
Who also honoured us with many honours; and when we departed, they laded us with such things as were necessary.
11Etter tre måneder seilte vi videre med et skip som hadde overvintret ved øya. Det var fra Aleksandria og hadde 'Tvillingene' som gallionsfigur.
#
Tvillingene – Kastor og Pollux, Zevs sønner med Leda, ifølge deres gudelære. Disse var sjøfolkenes skytsguder, og bildene av dem ble enten malt på eller skåret ut på begge sider av baugen. Kilde:XThoralf Gilbrant.
And after three months we departed in a ship of Alexandria, which had wintered in the isle, whose sign was Castor and Pollux.
12Og da vi kom til land i Syrakus, ble vi der i tre dager.
And landing at Syracuse, we tarried there three days.
13Derfra reiste vi langs kysten og kom så til Regium. Dagen etter ble det sønnavind, og dagen etter det igjen kom vi til Puteoli.
And from thence we fetched a compass, and came to Rhegium: and after one day the south wind blew, and we came the next day to Puteoli:
14Der fant vi noen brødre, og de bad oss bli hos dem i sju dager. Deretter fortsatte vi til Roma.
Where we found brethren, and were desired to tarry with them seven days: and so we went toward Rome.
15Og da brødrene der fikk høre om oss, kom de derfra og helt ut til Forum Appii og Tres Tabernæ for å møte oss. Da Paulus så dem, takket han Gud og fikk nytt mot.
And from thence, when the brethren heard of us, they came to meet us as far as Appii forum, and The three taverns: whom when Paul saw, he thanked God, and took courage.
16Da vi kom til Roma, overga offiseren fangene til lederen for vaktstyrken; men Paulus fikk lov til å bo for seg selv sammen med soldaten som holdt vakt over ham.
And when we came to Rome, the centurion delivered the prisoners to the captain of the guard: but Paul was suffered to dwell by himself with a soldier that kept him.
17Og det skjedde etter tre dager, at Paulus kalte sammen de fremste menn blant jødene der i byen. Og da de var kommet sammen, sa han til dem: «Menn og brødre! Selv om jeg ikke har gjort noe imot vårt folk eller våre fedres skikker, ble jeg likevel i Jerusalem overgitt som fange i romernes hender.
And it came to pass, that after three days Paul called the chief of the Jews together: and when they were come together, he said unto them, Men and brethren, though I have committed nothing against the people, or customs of our fathers, yet was I delivered prisoner from Jerusalem into the hands of the Romans.
18Da de hadde forhørt meg, ville de løslate meg, for jeg hadde ikke gjort noe som fortjente dødsstraff.
Who, when they had examined me, would have let me go, because there was no cause of death in me.
19Men da jødene talte imot det, ble jeg nødt til å innanke min sak for keiseren – men ikke for å rette noen anklage mot mitt folk.
#
Det var kun for å forsvare seg selv han anket sin sak inn.
But when the Jews spake against it, I was constrained to appeal unto Caesar; not that I had ought to accuse my nation of.
20Av denne grunn har jeg nå bedt dere hit for å møte dere og tale med dere; for det er på grunn av Israels håp at jeg er bundet med denne lenken.»
#
Israels håp – det vil si, evangeliet om Jesus; om syndenes tilgivelse og frelse bygd på nåde.
For this cause therefore have I called for you, to see you, and to speak with you: because that for the hope of Israel I am bound with this chain.
21Og de sa til ham: «Vi har ikke fått noe brev fra Judea angående deg; heller ikke noen av brødrene som kom hit, har meldt ifra eller sagt noe ondt om deg.
And they said unto him, We neither received letters out of Judaea concerning thee, neither any of the brethren that came shewed or spake any harm of thee.
22Men vi vil gjerne høre din mening, for vi kjenner til at denne sekten blir motsagt overalt.»
But we desire to hear of thee what thou thinkest: for as concerning this sect, we know that every where it is spoken against.
23Og da de da hadde fastsatt en dag for ham,
#
for å møtes og snakke ordentlig igjennom ting,
kom mange ut til ham der han bodde. Og han forklarte for dem og vitnet om Guds rike, og han prøvde å overbevise dem om Jesus ut fra Mose lov og profetene,
#
fra tidlig morgen til sent på kveld.
And when they had appointed him a day, there came many to him into his lodging; to whom he expounded and testified the kingdom of God, persuading them concerning Jesus, both out of the law of Moses, and out of the prophets, from morning till evening.
24Og noen trodde på det som ble sagt av ham, mens andre ikke trodde.
And some believed the things which were spoken, and some believed not.
25Og da de ikke ble enige seg imellom, skilte de lag, etter at Paulus hadde sagt dette ene ordet: «Rett talte Den Hellige Ånd ved profeten Jesaja til våre fedre,
#
til forfedrene fra gammelt av,
And when they agreed not among themselves, they departed, after that Paul had spoken one word, Well spake the Holy Ghost by Esaias the prophet unto our fathers,
26da han sa: 'Gå til dette folket og si: Når dere hører, skal dere høre, men ikke forstå; og når dere ser, skal dere se, men ikke skjelne.
Saying, Go unto this people, and say, Hearing ye shall hear, and shall not understand; and seeing ye shall see, and not perceive:
27For dette folkets hjerter er blitt sløve. Med ørene hører de tungt, og sine øyne har de lukket, for at de ikke skal se med øynene og ikke høre med ørene og forstå med hjertet og omvende seg, så jeg kunne få lege dem.'
*
Sitatet er hentet fra Jesaja 6:9-10
For the heart of this people is waxed gross, and their ears are dull of hearing, and their eyes have they closed; lest they should see with their eyes, and hear with their ears, and understand with their heart, and should be converted, and I should heal them.
28La det derfor være kjent for dere at denne Guds frelse er blitt sendt til hedningefolkene, og at de skal høre!»
Be it known therefore unto you, that the salvation of God is sent unto the Gentiles, and that they will hear it.
29Da han hadde sagt dette, gikk jødene bort mens de hadde et skarpt ordskifte seg imellom.
#
BS-2011: "mens de diskuterte heftig med hverandre."
And when he had said these words, the Jews departed, and had great reasoning among themselves.
30Og Paulus bodde to hele år i sitt eget hus som han hadde leid, og han tok imot alle som kom til ham.
And Paul dwelt two whole years in his own hired house, and received all that came in unto him,
31Og med all frimodighet forkynte han om Guds rike og lærte om alt som hører Herren Jesus til, uten at noen hindret ham.
Preaching the kingdom of God, and teaching those things which concern the Lord Jesus Christ, with all confidence, no man forbidding him.