DAG
AFTEN
NATT
a-å
Matt
Mark
Luk
Joh
APG
Rom
1 Kor
2 Kor
Gal
Ef
Fil
Kol
1 Tess
2 Tess
1 Tim
2 Tim
Tit
Filem
Heb
Jak
1 Pet
2 Pet
1 Joh
2 Joh
3 Joh
Jud
Åp
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14
15
16
17
18
19
20
21
22
23
24
25
26
27
28
1Fem dager senere kom ypperstepresten Ananias dit sammen med de eldste og en sakfører som het Tertullus. Disse framførte anklagene mot Paulus for landshøvdingen.
And after five days Ananias the high priest descended with the elders, and with a certain orator named Tertullus, who informed the governor against Paul.
2Han ble da kalt fram, og Tertullus begynte på anklagen mot ham og sa:
«Vi ser at freden og roen vi nyter godt av, er din fortjeneste; og takket være din framsynthet, har dette folket framgang.
And when he was called forth, Tertullus began to accuse him, saying, Seeing that by thee we enjoy great quietness, and that very worthy deeds are done unto this nation by thy providence,
3Dette erkjenner vi over alt og på alle steder med all takknemlighet, høyst ærede Feliks.
We accept it always, and in all places, most noble Felix, with all thankfulness.
4Men for at jeg ikke skal hefte deg for lenge, ber jeg deg at du i din mildhet vil høre på det vi med får ord vil si.
Notwithstanding, that I be not further tedious unto thee, I pray thee that thou wouldest hear us of thy clemency a few words.
5For vi har funnet ut at denne mannen er en pest, en som skaper opprør blant alle jødene rundt om i verden, og er en leder for nasaréernes sekt.
For we have found this man a pestilent fellow, and a mover of sedition among all the Jews throughout the world, and a ringleader of the sect of the Nazarenes:
6Han har til og med prøvd å vanhellige templet. Derfor grep vi ham og ville dømme ham etter vår lov.
Who also hath gone about to profane the temple: whom we took, and would have judged according to our law.
7Men Lysias, den øverste kommandanten, kom til og tok ham ut av våre hender med vold og makt.
But the chief captain Lysias came upon us, and with great violence took him away out of our hands,
8Og han befalte hans anklagere å komme til deg. Ved å forhøre ham kan du selv få kjennskap til alt det som vi anklager ham for.»
Commanding his accusers to come unto thee: by examining of whom thyself mayest take knowledge of all these things, whereof we accuse him.
9Også jødene holdt med ham og sa at slik var det.
And the Jews also assented, saying that these things were so.
10Og da landshøvdingen hadde nikket til Paulus for at han skulle tale, svarte han: «Siden jeg vet at du i mange år har vært dommer for dette folket, er det med desto større frimodighet jeg forsvarer meg.
Then Paul, after that the governor had beckoned unto him to speak, answered, Forasmuch as I know that thou hast been of many years a judge unto this nation, I do the more cheerfully answer for myself:
11For du kan lett få bekreftet at det ikke er mer enn tolv dager siden jeg dro opp til Jerusalem for å tilbe.
Because that thou mayest understand, that there are yet but twelve days since I went up to Jerusalem for to worship.
12Og de har ikke funnet at jeg har oppviglet noen i templet, heller ikke synagogene eller byen.
And they neither found me in the temple disputing with any man, neither raising up the people, neither in the synagogues, nor in the city:
13De kan heller ikke bevise disse tingene som de anklager meg for.
Neither can they prove the things whereof they now accuse me.
14Men følgende vil jeg bekrefte for deg, at ved denne 'Veien'
#
Veien - de forkynte Jesus som eneste veien til frelse.
– som de kaller en sekt – så tjener jeg våre fedres Gud på en slik måte at jeg tror alt det som står skrevet i loven og profetene.
But this I confess unto thee, that after the way which they call heresy, so worship I the God of my fathers, believing all things which are written in the law and in the prophets:
15Og jeg har det samme håp til Gud som også disse har; at det skal finne sted en oppstandelse for de døde, både for de rettferdige og de urettferdige.
#
Til frelse for noen og til dom for andre.
And have hope toward God, which they themselves also allow, that there shall be a resurrection of the dead, both of the just and unjust.
16Derfor streber jeg etter alltid å ha en uskadd samvittighet fremfor Gud og mennesker.
And herein do I exercise myself, to have always a conscience void of offence toward God, and toward men.
17Da nå flere år var gått, kom jeg for å overbringe barmhjertighetsgaver til folket mitt, og for å ofre.
Now after many years I came to bring alms to my nation, and offerings.
18Mens jeg var opptatt med dette, var det noen jøder fra Asia som fant meg i templet – renset. Det var ingen sammenstimling eller opprør.
#
fant meg i templet – renset – Han hadde fulgt Moselovens krav til renselse for nasiree-løfet.
4MosX6:1ff
[(Ekstern)]
Det var ingen sammenstimling eller opprør – Med andre ord: Paulus hadde ikke hisset opp folk mot jødene eller forsøkt å få med seg andre i et opprør. Det var heller ingen av dem han liksom hadde forsøkt å hisse opp, som var der for å vitne om det. (Vers 19)
Whereupon certain Jews from Asia found me purified in the temple, neither with multitude, nor with tumult.
19Disse burde stå fram for deg og anklage meg, om de hadde noe på meg.
Who ought to have been here before thee, and object, if they had ought against me.
20Ellers kan jo disse som er her selv si det, hvis de fant noen skyld hos meg da jeg sto foran Rådet.
*
Or else let these same here say, if they have found any evil doing in me, while I stood before the council,
21Da måtte det være denne ene setningen jeg ropte da jeg sto iblant dem: 'Det er på grunn av de dødes oppstandelse jeg i dag står for retten iblant dere!'»
#
Det vil si, på grunn av
troen på at de døde en gang skal oppstå.
APGX23:6
Except it be for this one voice, that I cried standing among them, Touching the resurrection of the dead I am called in question by you this day.
22Men da Feliks hørte dette, utsatte han rettssaken, for han hadde grundig kjennskap til 'Veien'. Og han sa: «Når den øverste kommandanten Lysias kommer ned hit, skal jeg ta en avgjørelse i saken mellom dere.»
And when Felix heard these things, having more perfect knowledge of that way, he deferred them, and said, When Lysias the chief captain shall come down, I will know the uttermost of your matter.
23Så befalte han offiseren å bevokte Paulus, men å la ham få en viss frihet. Han skulle heller ikke forby noen av hans egne å gjøre ham tjenester eller å besøke ham.
#
noen av hans egne – Det vil si, Paulus sine venner og trosfeller.
nd he commanded a centurion to keep Paul, and to let him have liberty, and that he should forbid none of his acquaintance to minister or come unto him.
24Etter noen dager kom Feliks sammen med sin kone Drusilla, som var jødinne; og han sendte bud etter Paulus og hørte ham tale om troen på Kristus.
And after certain days, when Felix came with his wife Drusilla, which was a Jewess, he sent for Paul, and heard him concerning the faith in Christ.
25Men da han la ut om rettferdighet, avhold,
#
det å nekte seg selv ting Gud har forbudt,
og den kommende dommen, ble Feliks grepet av stor frykt og utbrøt: «Gå bort for denne gangen! Når jeg får en passende anledning, vil jeg sende bud på deg.»
And as he reasoned of righteousness, temperance, and judgment to come, Felix trembled, and answered, Go thy way for this time; when I have a convenient season, I will call for thee.
26Han håpet også at Paulus ville gi ham penger for å løslate ham; derfor sendte han ofte bud etter ham og samtalte med ham.
He hoped also that money should have been given him of Paul, that he might loose him: wherefore he sent for him the oftener, and communed with him.
27Men to år senere overtok Porkius Festus etter Feliks. Og Feliks, som ville gjøre jødene en tjeneste, lot Paulus være igjen som fange.
#
Feliks ble kalt inn til Rom for å svare for sitt dårlige styre av provinsen. Han ville blidgjøre Jødene for at de ikke skulle vitne mot ham i den forbindelsen, selv om han visste at Paulus var uskyldig. Men uten hell, for lederen for jødene i Cæsarea endte opp med å vitne mot ham.
But after two years Porcius Festus came into Felix' room: and Felix, willing to shew the Jews a pleasure, left Paul bound.