DAG
AFTEN
NATT
a-å
Matt
Mark
Luk
Joh
APG
Rom
1 Kor
2 Kor
Gal
Ef
Fil
Kol
1 Tess
2 Tess
1 Tim
2 Tim
Tit
Filem
Heb
Jak
1 Pet
2 Pet
1 Joh
2 Joh
3 Joh
Jud
Åp
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14
15
16
17
18
19
20
21
22
23
24
25
26
27
28
1Og det skjedde mens Apollos var i Korint, at Paulus kom til Efesus etter å ha reist gjennom de øvre distriktene. Og da han fant noen disipler der,
And it came to pass, that, while Apollos was at Corinth, Paul having passed through the upper coasts came to Ephesus: and finding certain disciples,
2spurte han dem og sa: «Fikk dere Den Hellige Ånd da dere kom til troen?» Og de sa til ham: «Vi har ikke engang hørt at det finnes en Hellig Ånd.»
#
Dette var mest sannsynlig disipler av Johannes og hans budskap; om dåp, omvendelse til Gud og budskapet om Messias.
He said unto them, Have ye received the Holy Ghost since ye believed? And they said unto him, We have not so much as heard whether there be any Holy Ghost.
3Og han spurte dem: «Hva ble dere da døpt med?» De sa: «Med Johannes dåp.»
And he said unto them, Unto what then were ye baptized? And they said, Unto John's baptism.
4Da sa Paulus: «Johannes døpte med omvendelsens dåp, og sa til folket at de skulle tro på den som skulle komme etter ham – det vil si, på Kristus Jesus.»
#
Eller: på Jesus som Messias.
Then said Paul, John verily baptized with the baptism of repentance, saying unto the people, that they should believe on him which should come after him, that is, on Christ Jesus.
5Da de hørte dette, ble de døpt til Herren Jesu navn.
When they heard this, they were baptized in the name of the Lord Jesus.
6Og da Paulus hadde lagt sine hender på dem, kom Den Hellige Ånd på dem, og de talte med tunger og profeterte.
#
De talte Guds ord på eksisterende språk som de ikke selv behersket, slik at andre fikk høre Guds ord på sitt eget morsmål. Samme type under som "pinseunderet".
APGX2:1ff
And when Paul had laid his hands upon them, the Holy Ghost came on them; and they spake with tongues, and prophesied.
7Det var omkring tolv menn i alt.
And all the men were about twelve.
8Og han gikk inn i synagogen og talte frimodig der i tre måneder; han samtalte med dem og overbeviste dem om alt det som hadde med Guds rike å gjøre.
And he went into the synagogue, and spake boldly for the space of three months, disputing and persuading the things concerning the kingdom of God.
9 Men noen forherdet seg og ville ikke tro, men talte ille om Veien foran folkemengden.
#
Veien - det vil si, den kristne tro. De første kristne forkynte Jesus som eneste veien til frelse, derfor ble læren deres kalt "veien".
Da brøt han med dem og skilte disiplene fra dem, og holdt
istedenfor daglige samtaler i Tyrannus' skole.
But when divers were hardened, and believed not, but spake evil of that way before the multitude, he departed from them, and separated the disciples, disputing daily in the school of one Tyrannus.
10Dette fortsatte i to år, slik at alle som bodde i Asia, fikk høre Ordet om Herren Jesus, både jøder og grekere.
And this continued by the space of two years; so that all they which dwelt in Asia heard the word of the Lord Jesus, both Jews and Greeks.
11Og Gud gjorde spesielt kraftige undergjerninger ved Paulus hender –
And God wrought special miracles by the hands of Paul:
12ja, folket bar til og med svetteduker eller forklær som han hadde hatt på seg, til de syke; og sykdommene forlot dem, og de onde åndene fór ut av dem.
So that from his body were brought unto the sick handkerchiefs or aprons, and the diseases departed from them, and the evil spirits went out of them.
13Da begynte noen av de omreisende jødene som selv var demonutdrivere, å påkalle Herren Jesu navn over dem som hadde onde ånder. De sa: «Vi driver dere ut ved den Jesus som Paulus forkynner.»
Then certain of the vagabond Jews, exorcists, took upon them to call over them which had evil spirits the name of the Lord Jesus, saying, We adjure you by Jesus whom Paul preacheth.
14Og det var sju sønner av Skevas, en jødisk yppersteprest, som drev med dette.
And there were seven sons of one Sceva, a Jew, and chief of the priests, which did so.
15Men den onde ånden svarte dem og sa: «Jesus kjenner jeg, og Paulus vet jeg om, men hvem er dere?»
And the evil spirit answered and said, Jesus I know, and Paul I know; but who are ye?
16Og mannen som den onde ånden var i, gikk løs på dem, overvant dem og fikk makt over dem, slik at de flyktet nakne og såret ut av huset.
#
Det var ikke nok å kjenne til Jesus; man måtte også kjenne ham.
And the man in whom the evil spirit was leaped on them, and overcame them, and prevailed against them, so that they fled out of that house naked and wounded.
17Dette ble kjent for alle jøder og grekere som bodde i Efesus; og det kom frykt over dem alle, og Herren Jesu navn ble opphøyet.
#
Verdt å merke seg: Det var Paulus som gikk rundt og utførte mektige tegn og under, men det var Jesu som ble opphøyet, ikke Paulus.
And this was known to all the Jews and Greeks also dwelling at Ephesus; and fear fell on them all, and the name of the Lord Jesus was magnified.
18Mange av dem som var kommet til troen, kom og bekjente og fortalte om hva de hadde drevet med.
And many that believed came, and confessed, and shewed their deeds.
19Og mange av dem som hadde drevet med trolldomskunster, bar sammen bøkene sine og brente dem opp i alles påsyn. Og de regnet ut verdien av dem, og fant ut at den var femti tusen sølvpenger.
#
Vanskelig å si nøyaktig hvor mye penger etter dagens verdi, det kan ha vært ca 50.000 gjennomsnittlige dagslønner – dersom "sølvpenger" betydde Atheenske drakmer eller Romerske denarer – med andre ord, en svært høy sum. Men dette var håndskrevne bøker, kanskje svært sjeldne, og prisen kan ikke sammenlignes med trykte bøker i moderne tid. Verdens dyreste bok ble solgt for 85 millioner kroner (omregnet fra dollar) i 2013. Boken, "The Bay Psalm Book" var en førsteutgave, og oversettelse av bibelske salmer som tryktes av bosettere i Cambridge Massachusetts i 1640. Bøker er, som alt annet, verdt det folk til enhver tid vil gi for dem.
Many of them also which used curious arts brought their books together, and burned them before all men: and they counted the price of them, and found it fifty thousand pieces of silver.
20Slik hadde Guds ord stor fremgang og fikk makt.
So mightily grew the word of God and prevailed.
21Etter at dette var fullført, bestemte Paulus seg i ånden for å reise gjennom Makedonia og Akaia, og deretter dra til Jerusalem. Og han sa: «Når jeg har vært der, må jeg også se Rom.»
After these things were ended, Paul purposed in the spirit, when he had passed through Macedonia and Achaia, to go to Jerusalem, saying, After I have been there, I must also see Rome.
22Han sendte da to av sine medhjelpere, Timoteus og Erastus, til Makedonia; men selv ble han værende i Asia en tid.
So he sent into Macedonia two of them that ministered unto him, Timotheus and Erastus; but he himself stayed in Asia for a season.
23Og ved denne tiden ble det ikke rent lite oppstyr om 'Veien'.
#
Det vil si, om den kristne tro. De første kristne forkynte Jesus som eneste veien til frelse, derfor ble læren deres kalt "Veien".
And the same time there arose no small stir about that way.
24For en mann som het Demetrius, en sølvsmed, laget Diana-templer av sølv, og hjalp kunstnerne til en ikke liten inntekt.
#
Diana oversettes i nyere norske oversettelser med Artemis. King James Bibelen bruker Diana.
For a certain man named Demetrius, a silversmith, which made silver shrines for Diana, brought no small gain unto the craftsmen;
25Og han kalte da sammen disse
kunstnerne samt arbeiderne som drev med dette, og sa til dem: «Menn, dere vet at vi har vår velstand av dette arbeidet.
Whom he called together with the workmen of like occupation, and said, Sirs, ye know that by this craft we have our wealth.
26Men nå ser og hører dere at ikke bare i Efesus, men i nesten hele Asia har denne Paulus overtalt og villedet en mengde folk, ved å si at de gudene som blir laget med hender, ikke er virkelige.
Moreover ye see and hear, that not alone at Ephesus, but almost throughout all Asia, this Paul hath persuaded and turned away much people, saying that they be no gods, which are made with hands:
27Dermed er det ikke bare dette håndverket vårt som står i fare for å komme i vanry, men også at tempelet til den store gudinnen Diana kan bli foraktet, og at det kan bli slutt på hennes storhet, den som hele Asia og resten av verden dyrker.
#
hennes storhet – det vil si, den menneske-skapte guddommeligheten og prakten som omga denne avguden.
So that not only this our craft is in danger to be set at nought; but also that the temple of the great goddess Diana should be despised, and her magnificence should be destroyed, whom all Asia and the world worshippeth.
28Og da de hørte dette, ble de fylt av vrede og ropte ut og sa: «Stor er efesernes Diana!»
And when they heard these sayings, they were full of wrath, and cried out, saying, Great is Diana of the Ephesians.
29Og hele byen kom i opprør; og etter å ha pågrepet Gajus og Aristarkus, to makedoniere som var med Paulus på reisen, stormet de alle som en til teatret.
And the whole city was filled with confusion: and having caught Gaius and Aristarchus, men of Macedonia, Paul's companions in travel, they rushed with one accord into the theatre.
30Og Paulus ville gå inn i folkemassen, men disiplene ga ham ikke lov.
And when Paul would have entered in unto the people, the disciples suffered him not.
31Også noen av asiarkene,
#
en tittel på høyere embetsmenn i Efesus
som var hans venner, sendte bud til ham om at han ikke måtte våge seg inn i teateret.
And certain of the chief of Asia, which were his friends, sent unto him, desiring him that he would not adventure himself into the theatre.
32Og blant dem
i teateret skrek noen en ting, og andre noe annet; for forsamlingen var i full forvirring, og de fleste visste ikke en gang hvorfor de var kommet sammen.
Some therefore cried one thing, and some another: for the assembly was confused; and the more part knew not wherefore they were come together.
33Og de dro Aleksander ut av folkemengden, og jødene skjøv ham fram. Og Aleksander gjorde tegn med hånden at han ville holde en forsvarstale til folket.
And they drew Alexander out of the multitude, the Jews putting him forward. And Alexander beckoned with the hand, and would have made his defence unto the people.
34Men da de fant ut at han var jøde, ropte de enstemmig i omkring to timer: «Stor er efesernes Diana!»
But when they knew that he was a Jew, all with one voice about the space of two hours cried out, Great is Diana of the Ephesians.
35Og da byskriveren hadde beroliget folkemengden, sa han: «Dere menn fra Efesus, hvilket menneske er det som ikke vet at efesernes by er tempelvokter for den store gudinnen Diana, og for bildet av henne som falt ned fra Jupiter?
#
bildet av henne som falt ned – sannsynligvis en meteoritt.
fra Jupiuter – fra den av gudene deres som het Zevs.
And when the townclerk had appeased the people, he said, Ye men of Ephesus, what man is there that knoweth not how that the city of the Ephesians is a worshipper of the great goddess Diana, and of the image which fell down from Jupiter?
36Ettersom ingen kan motsi dette, må dere nå holde dere rolige og ikke gjøre noe forhastet.
Seeing then that these things cannot be spoken against, ye ought to be quiet, and to do nothing rashly.
37For dere har ført hit disse mennene, som verken er tempelranere eller har spottet deres gudinne.
For ye have brought hither these men, which are neither robbers of churches, nor yet blasphemers of your goddess.
38Så hvis Demetrius og håndverkerne som er med ham har anklager mot noen, har vi jo domstoler og landshøvdinger
til å dømme. La dem derfor føre sak mot hverandre!
#
La Demterius og håndverkerne på den ene siden, og Gajus og Aristarkus på den andre siden, føre sak mot hverandre.
Wherefore if Demetrius, and the craftsmen which are with him, have a matter against any man, the law is open, and there are deputies: let them implead one another.
39Men hvis dere har andre krav å komme med, så skal de bli avgjort i en gyldig rett.
But if ye enquire any thing concerning other matters, it shall be determined in a lawful assembly.
40For vi står i fare for å bli satt under tiltale som opprørere for det som har skjedd i dag,
#
som et opprør mot Romersk lov og orden,
for vi kan ikke oppgi noen grunn dersom vi må svare for dette oppløpet.
For we are in danger to be called in question for this day's uproar, there being no cause whereby we may give an account of this concourse.
41Og da han hadde sagt dette, fikk han oppløst forsamingen.
#
Det var selve innholdet i det han sa, som gjorde at han fikk dem til å gå sin vei.
And when he had thus spoken, he dismissed the assembly.