DAG
AFTEN
NATT
a-å
Matt
Mark
Luk
Joh
APG
Rom
1 Kor
2 Kor
Gal
Ef
Fil
Kol
1 Tess
2 Tess
1 Tim
2 Tim
Tit
Filem
Heb
Jak
1 Pet
2 Pet
1 Joh
2 Joh
3 Joh
Jud
Åp
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14
15
16
17
18
19
20
21
22
23
24
25
26
27
28
1Etter dette forlot Paulus Aten og kom til Korint.
After these things Paul departed from Athens, and came to Corinth;
2Der traff han en jøde som het Akvilas, som var født i Pontus. Han var nylig kommet fra Italia med sin kone Priskilla, for
keiser Klaudius hadde påbudt at alle jøder skulle forlate Rom. Og han slo seg sammen med disse.
And found a certain Jew named Aquila, born in Pontus, lately come from Italy, with his wife Priscilla; (because that Claudius had commanded all Jews to depart from Rome:) and came unto them.
3Og siden han hadde samme håndverk, ble han hos dem jobbet der, for de var teltmakere av yrke.
And because he was of the same craft, he abode with them, and wrought: for by their occupation they were tentmakers.
4Og hver sabbat holdt han samtaler i synagogen, og overbeviste både jøder og grekere.
And he reasoned in the synagogue every sabbath, and persuaded the Jews and the Greeks.
5Og da Silas og Timoteus kom ned fra Makedonia, var Paulus presset i ånden; og han vitnet for jødene at Jesus er Kristus.
#
AL: Da Silas og Timoteus kom ned fra Makedonia, følte Paulus seg presset i sin ånd (til å vitne for jødene); og han vitnet for jødene at Jesus er Kristus.
And when Silas and Timotheus were come from Macedonia, Paul was pressed in the spirit, and testified to the Jews that Jesus was Christ.
6Men da de motsa ham og spottet, ristet han
støvet av klærne sine og sa til dem: «Må deres blod komme over deres eget hode! Jeg er ren.
#
Må deres blod komme over deres eget hode – De var nå selv skyld i elendigheten som ville ramme dem for å ha spottet Jesus, og måtte selv ta konsekvensene av det.
Jødene lærte at hedningenes støv var urent og noe man skulle riste av seg.
Å riste av seg støvet var derfor en tydelig handling. Det betegnet at de så på dem som urene, vanhellige og hedenske, og at de avviste enhver videre forbindelse med dem.
Jeg er ren – Det vil si, han var ren fra deres blod over dem selv. Han hadde gjort sin plikt og ærlig forkynt evangeliet for dem.
Fra nå av går jeg til hedningene.»
And when they opposed themselves, and blasphemed, he shook his raiment, and said unto them, Your blood be upon your own heads; I am clean: from henceforth I will go unto the Gentiles.
7Og han dro derfra og gikk inn i huset til en mann ved navn Justus, en som tilba Gud. Huset hans lå like ved synagogen.
And he departed thence, and entered into a certain man's house, named Justus, one that worshipped God, whose house joined hard to the synagogue.
8Og Krispus, synagogeforstanderen, kom til tro på Herren med hele sitt hus. Og mange av korinterne som hørte, trodde og ble døpt.
#
De trodde på evangeliet om Jesus. Som over alt ellers i Bibelen, kommer også her troen før dåpen: Først hørte de, deretter trodde de, deretter døpte de seg.
And Crispus, the chief ruler of the synagogue, believed on the Lord with all his house; and many of the Corinthians hearing believed, and were baptized.
9Da talte Herren til Paulus i et syn om natten: «Frykt ikke, men tal, og ti ikke!
Then spake the Lord to Paul in the night by a vision, Be not afraid, but speak, and hold not thy peace:
10For jeg er med deg, og ingen skal røre deg eller skade deg; for jeg har mye folk i denne byen.
For I am with thee, and no man shall set on thee to hurt thee: for I have much people in this city.
11Og han ble der og underviste Guds Ord blant dem i ett år og seks måneder.
And he continued there a year and six months, teaching the word of God among them.
12Men da Gallio var landshøvding i Akaia, slo jødene seg sammen mot Paulus, alle som en. Og de førte ham fram for domstolen
And when Gallio was the deputy of Achaia, the Jews made insurrection with one accord against Paul, and brought him to the judgment seat,
13og sa: «Denne mannen overtaler folk til å dyrke Gud i strid med loven.»
#
Det var i strid med Romersk lov å tilføre nye guder som ikke var godkjent av senatet. Disse jødene mente dessuten at han forkynte mot deres egen lov, som blant annet påbød omskjærelse.
Saying, This fellow persuadeth men to worship God contrary to the law.
14Og akkurat da Paulus skulle til å åpne munnen, sa Gallio til jødene: «Hadde det vært snakk om en forbrytelse eller stygg ugjerning, dere jøder, så hadde jeg hatt god grunn til å høre tålmodig på dere.
And when Paul was now about to open his mouth, Gallio said unto the Jews, If it were a matter of wrong or wicked lewdness, O ye Jews, reason would that I should bear with you:
15Men hvis det er et spørsmål om lære og navn og deres egen lov, da må dere ordne opp i det selv. For jeg vil ikke være dommer i slike saker.»
But if it be a question of words and names, and of your law, look ye to it; for I will be no judge of such matters.
16Deretter viste han dem bort fra domstolen.
And he drave them from the judgment seat.
17Da tok alle grekerne synagogeforstanderen Sostenes, og slo ham rett foran dommersetet. Men Gallio brydde seg ikke om det.
#
Sannsynligvis var Sostenes synagogeforstanderen som hadde overtatt etter Krispus.
versX8 Forsøket på å få Paulus dømt, ble en fiasko. Det gikk istedenfor utover Sostenes, som sannsynligvis var den som frontet anklagerne. Grekerne som slo, ville gi jødene en lærepenge og heve terskelen deres for å komme drassende med sine interne konflikter til deres domstol.
En annen teori, er at det var gresktalende jøder som slo en Paulus-vennlig Sostenes – og at dette harmonerer bedre med ordene til Gallio: "da må dere ordne opp i det selv". Det vil si at Sostenes her er den samme Sostenes som er nevnt i
1KorX1:1
Then all the Greeks took Sosthenes, the chief ruler of the synagogue, and beat him before the judgment seat. And Gallio cared for none of those things.
18Paulus ble der enda en lang tid. Så tok han avskjed med brødrene og seilte til Syria, og Priskilla og Akvilas fulgte med ham. Dette var etter at han hadde klipt håret sitt i Kenkreæ, for han hadde avgitt et løfte.
#
Et nasireer-løfte. Nasireer betyr innviet. Man var innviet til Gud, og en av tingene som fulgte med løftet var at man ikke skulle klippe seg. Ang Nasireerløfte: Se
4.MosebokX6:1-21 (ekstern link)
And Paul after this tarried there yet a good while, and then took his leave of the brethren, and sailed thence into Syria, and with him Priscilla and Aquila; having shorn his head in Cenchrea: for he had a vow.
19Og han kom så til Efesus. Der lot Paulus de andre bli igjen, men selv gikk han inn i synagogen og samtalte med jødene.
And he came to Ephesus, and left them there: but he himself entered into the synagogue, and reasoned with the Jews.
20De ønsket at han skulle bli der lenger, men han ville ikke,
When they desired him to tarry longer time with them, he consented not;
21men tok avskjed med dem og sa: «Det er helt nødvendig at jeg feirer den forestående høytiden i Jerusalem. Men om Gud vil, skal jeg komme tilbake til dere.» Deretter seilte han fra Efesus.
But bade them farewell, saying, I must by all means keep this feast that cometh in Jerusalem: but I will return again unto you, if God will. And he sailed from Ephesus.
22Da han kom til Cæsarea, gikk han opp og hilste på menigheten. Så dro han til Antiokia.
And when he had landed at Caesarea, and gone up, and saluted the church, he went down to Antioch.
23Og da han hadde vært der en tid, reiste han ut igjen. Og han dro gjennom hele det galatiske land og Frygia fra ende til annen, og styrket alle disiplene.
#
Han styrket disiplene i alle menighetene han besøkte på sin vei.
And after he had spent some time there, he departed, and went over all the country of Galatia and Phrygia in order, strengthening all the disciples.
24Det var en jøde ved navn Apollos, som var født i Aleksandria, og som kom til Efesus. Han var en veltalende mann, og han var sterk i skriftene.
And a certain Jew named Apollos, born at Alexandria, an eloquent man, and mighty in the scriptures, came to Ephesus.
25Han var blitt undervist om Herrens vei, og siden han var brennende i ånden, talte og lærte han grundig om Jesus, selv om han kun kjente til Johannes dåp.
#
Johannes døpte ingen til Jesu navn. Han forkynte at folk skulle vende om til Gud og motta tilgivelse for sine synder, som de bekjente i det de ble døpt.
Det å bli døpt i Jesu navn derimot, er en stadfestelse av at man tror på Jesus som Guds Sønn, verdens frelser, og at man fra nå av tilhører ham.
Apollos forkynte ikke noe feil om Jesus, han hadde bare ikke fått nok undervisning om Jesus til at alle bitene hadde falt på plass. Han hadde med andre ord ikke hele bildet; men de delene han hadde, var riktige. Dåpen i Jesu navn var en brikke som manglet.
This man was instructed in the way of the Lord; and being fervent in the spirit, he spake and taught diligently the things of the Lord, knowing only the baptism of John.
26Og han begynte å tale frimodig i synagogen. Og da Akvilas og Priskilla hadde hørt ham, tok de ham med seg hjem og underviste ham enda nøyere om Guds vei.
And he began to speak boldly in the synagogue: whom when Aquila and Priscilla had heard, they took him unto them, and expounded unto him the way of God more perfectly.
27Og da han ønsket å dra over til Akaia, skrev brødrene til disiplene og oppmuntret dem til å ta vel imot ham. Og da han kom fram, ble han til stor hjelp for dem som var kommet til tro ved nåden.
And when he was disposed to pass into Achaia, the brethren wrote, exhorting the disciples to receive him: who, when he was come, helped them much which had believed through grace:
28For med stor kraft tilbakeviste han jødene offentlig, idet han beviste ut fra Skriftene at Jesus var Kristus.
For he mightily convinced the Jews, and that publickly, shewing by the scriptures that Jesus was Christ.