DAG
AFTEN
NATT
a-å
Matt
Mark
Luk
Joh
APG
Rom
1 Kor
2 Kor
Gal
Ef
Fil
Kol
1 Tess
2 Tess
1 Tim
2 Tim
Tit
Filem
Heb
Jak
1 Pet
2 Pet
1 Joh
2 Joh
3 Joh
Jud
Åp
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14
15
16
17
18
19
20
21
22
23
24
25
26
27
28
1I Cesarea var det en mann som het Kornelius, han var offiser ved hæravdelingen som ble kalt den italienske.
#
Han var kaptein for en avdeling på ca. 100 menn.
There was a certain man in Caesarea called Cornelius, a centurion of the band called the Italian band,
2Han var en from mann, en som fryktet Gud med hele sitt hus. Han ga mange barmhjertighetsgaver til folket og bad alltid til Gud.
A devout man, and one that feared God with all his house, which gave much alms to the people, and prayed to God alway.
3En dag ved den niende time hadde han et syn.
*
Han så tydelig en engel fra Gud som kom inn til ham og sa til ham: «Kornelius!»
He saw in a vision evidently about the ninth hour of the day an angel of God coming in to him, and saying unto him, Cornelius.
4Og da han så ham, ble han redd og sa: «Hva er det, Herre?» Og han svarte ham og sa: «Dine bønner og barmhjertighetsgaver er steget opp fremfor Gud, og han er blitt minnet om deg.
And when he looked on him, he was afraid, and said, What is it, Lord? And he said unto him, Thy prayers and thine alms are come up for a memorial before God.
5Send nå noen menn til Joppe og la dem få med seg tilbake en mann ved navn Simon, som har tilnavnet Peter.
And now send men to Joppa, and call for one Simon, whose surname is Peter:
6Han bor som gjest hos en Simon, som er garver og som har et hus ved havet. Han skal fortelle deg hva du må gjøre.»
He lodgeth with one Simon a tanner, whose house is by the sea side: he shall tell thee what thou oughtest to do.
7Og da engelen som hadde talt til ham var borte, kalte Kornelius til seg to av sine hus-tjenere, samt en gudfryktig soldat av dem som alltid stod til tjeneste for ham.
And when the angel which spake unto Cornelius was departed, he called two of his household servants, and a devout soldier of them that waited on him continually;
8Og da han hadde forklart dem alt sammen, sendte han dem til Jaffa.
And when he had declared all these things unto them, he sent them to Joppa.
9Dagen etter, mens de var på vei dit og nærmet seg byen, gikk Peter opp på hustaket for å be. Det var omkring den sjette time.
*
On the morrow, as they went on their journey, and drew nigh unto the city, Peter went up upon the housetop to pray about the sixth hour:
10Han ble da sulten og ville ha noe å spise. Men da de holdt på og stelle i stand, kom han i ekstase.
#
Acta: "Han ble bortrykket i ånden."
And he became very hungry, and would have eaten: but while they made ready, he fell into a trance,
11Og han så himmelen åpnet og noe som kommer dalende ned til ham. Det lignet en stor duk som ble senket ned på jorden, knyttet sammen i de fire hjørnene.
And saw heaven opened, and a certain vessel descending unto him, as it had been a great sheet knit at the four corners, and let down to the earth:
12I den var det alle slags firbeinte dyr som er på jorden; ville dyr, krypdyr og himmelens fugler.
Wherein were all manner of fourfooted beasts of the earth, and wild beasts, and creeping things, and fowls of the air.
13Og det kom en røst til ham: «Reis deg opp, Peter! Slakt og spis!»
And there came a voice to him, Rise, Peter; kill, and eat.
14Men Peter sa: «Slett ikke, Herre! For jeg har aldri spist noe som er vanhellig eller urent.»
#
But Peter said, Not so, Lord; for I have never eaten any thing that is common or unclean.
15Og røsten talte til ham igjen, for andre gang: «Det som Gud har renset, skal ikke du kalle vanhellig!»
And the voice spake unto him again the second time, What God hath cleansed, that call not thou common.
16Dette skjedde tre ganger, og deretter ble duken tatt opp til himmelen igjen.
This was done thrice: and the vessel was received up again into heaven.
17Mens nå Peter var i villrede med seg selv om hva synet han hadde sett skulle bety, se, da sto de mennene som var utsendt av Kornelius ved porten. De hadde spurt seg fram til Simons hus.
Now while Peter doubted in himself what this vision which he had seen should mean, behold, the men which were sent from Cornelius had made enquiry for Simon's house, and stood before the gate,
18Og de ropte inn og spurte om Simon, med tilnavnet Peter, var gjest der.
And called, and asked whether Simon, which was surnamed Peter, were lodged there.
19Mens Peter grunnet på synet, sa Ånden til ham: «Se, tre menn ser etter deg.
While Peter thought on the vision, the Spirit said unto him, Behold, three men seek thee.
20Stå derfor opp og gå ned. Og gå med dem uten å tvile, for jeg har sendt dem.»
Arise therefore, and get thee down, and go with them, doubting nothing: for I have sent them.
21Da gikk Peter ned til mennene som var blitt sendt til ham fra Kornelius og sa: «Se, jeg er den dere leter etter. Hva er grunnen til at dere er kommet hit?»
Then Peter went down to the men which were sent unto him from Cornelius; and said, Behold, I am he whom ye seek: what is the cause wherefore ye are come?
22Og de sa: «Offiseren Kornelius er en rettferdig mann, en som frykter Gud og har godt rykte iblant det jødiske folket. Han fikk et guddommelig budskap fra en hellig engel om at du skulle hentes hjem til huset hans, så han kunne få høre et budskap fra deg.»
And they said, Cornelius the centurion, a just man, and one that feareth God, and of good report among all the nation of the Jews, was warned from God by an holy angel to send for thee into his house, and to hear words of thee.
23Da inviterte han dem inn og ga dem husly. Neste dag dro Peter av sted med dem, sammen med noen av brødrene fra Joppe.
Then called he them in, and lodged them. And on the morrow Peter went away with them, and certain brethren from Joppa accompanied him.
24Dagen etter kom de til Cæsarea. Og Kornelius ventet på dem, og han hadde bedt sammen sine slektninger og sine nærmeste venner.
And the morrow after they entered into Caesarea. And Cornelius waited for them, and had called together his kinsmen and near friends.
25Og da Peter var på vei inn, gikk Kornelius ham i møte og falt ned foran føttene hans og tilbad ham.
And as Peter was coming in, Cornelius met him, and fell down at his feet, and worshipped him.
26Men Peter reiste ham opp og sa: «Stå opp! Også jeg er et menneske.»
But Peter took him up, saying, Stand up; I myself also am a man.
27Og når de gikk inn, mens Peter fremdeles snakket med ham, så han at en menge folk var samlet der.
And as he talked with him, he went in, and found many that were come together.
28Og han sa til dem: «Dere vet at det ikke er tillatt for en jøde å omgås eller besøke noen fra et annet folk. Men Gud har vist meg at jeg ikke skal kalle noe menneske for vanhellig eller urent.
And he said unto them, Ye know how that it is an unlawful thing for a man that is a Jew to keep company, or come unto one of another nation; but God hath shewed me that I should not call any man common or unclean.
29Derfor kom jeg til dere uten innvending så snart jeg ble budsendt. Så nå spør jeg: Hvorfor har dere sendt bud på meg?»
Therefore came I unto you without gainsaying, as soon as I was sent for: I ask therefore for what intent ye have sent for me?
30Kornelius sa: «For fire dager siden fastet jeg, fram til denne timen. Og ved den niende time ba jeg i mitt hus.
#
Det vil si: For fire dager siden fastet han fram til klokken 09.00, og han var da i huset sitt og ba.
Og se, en mann sto
med ett foran meg i skinnende klær,
And Cornelius said, Four days ago I was fasting until this hour; and at the ninth hour I prayed in my house, and, behold, a man stood before me in bright clothing,
31og sa: «Kornelius, din bønn er hørt, og dine barmhjertighetsgaver er husket fremfor Gud.
#
BS-2011: "Gud har hørt din bønn og er blitt minnet om dine gaver til de fattige."
And said, Cornelius, thy prayer is heard, and thine alms are had in remembrance in the sight of God.
32Send derfor bud til Jaffa og kall til deg Simon med tilnavnet Peter. Han er gjest hos garveren Simon som bor nede ved havet. Når han kommer, skal han tale til deg.
Send therefore to Joppa, and call hither Simon, whose surname is Peter; he is lodged in the house of one Simon a tanner by the sea side: who, when he cometh, shall speak unto thee.
33Derfor sendte jeg straks bud til deg, og du gjorde rett i å komme!
Og nå er vi alle til stede fremfor Gud, for å høre alt som Gud har befalt deg
å si.»
Immediately therefore I sent to thee; and thou hast well done that thou art come. Now therefore are we all here present before God, to hear all things that are commanded thee of God.
34Da åpnet Peter sin munn og sa: «I sannhet skjønner jeg at Gud ikke gjør forskjell på folk.
#
Han ser ikke på tittel eller rang ellr etnisitet.
Then Peter opened his mouth, and said, Of a truth I perceive that God is no respecter of persons:
35Men blant hvert folkeslag tar han imot dem som frykter ham og gjør det som er rett.
But in every nation he that feareth him, and worketh righteousness, is accepted with him.
36Det ordet som Gud sendte til Israels barn, da han forkynte fred ved Jesus Kristus – han som er Herre over alle –
The word which God sent unto the children of Israel, preaching peace by Jesus Christ: (he is Lord of all:)
37det ordet kjenner dere til. Det begynte i Galilea, etter den dåpen som Johannes forkynte, og er nå gått ut over hele Judea –
That word, I say, ye know, which was published throughout all Judaea, and began from Galilee, after the baptism which John preached;
38hvordan Gud salvet Jesus fra Nasaret med Den Hellige Ånd og kraft, han som gikk omkring og gjorde vel og helbredet alle som var undertrykt av Djevelen, for Gud var med ham.
How God anointed Jesus of Nazareth with the Holy Ghost and with power: who went about doing good, and healing all that were oppressed of the devil; for God was with him.
39Og vi er vitner om alt det han gjorde, både i jødenes land og i Jerusalem, han som de drepte ved å henge ham på et tre.
#
ved å henge ham på et tre – det vil si, på korset. "Kristus kjøpte oss fri fra lovens forbannelse, idet han blev en forbannelse for oss; for det er skrevet: 'Forbannet er hver den som henger på et tre.'"
GalX3:13
And we are witnesses of all things which he did both in the land of the Jews, and in Jerusalem; whom they slew and hanged on a tree:
40Ham reiste Gud opp på den tredje dagen og lot ham vise seg åpenlyst –
Him God raised up the third day, and shewed him openly;
41ikke for hele folket, men for de vitnene som på Gud på forhånd hadde utvalgt;
blant de er vi som spiste og drakk sammen med ham etter at han var stått opp fra de døde.
Not to all the people, but unto witnesses chosen before of God, even to us, who did eat and drink with him after he rose from the dead.
42Og han befalte oss å forkynne for folket og vitne om at han er den som Gud har satt til dommer over levende og døde.
And he commanded us to preach unto the people, and to testify that it is he which was ordained of God to be the Judge of quick and dead.
43Om ham vitner alle profetene at hver den som tror på ham, skal få tilgivelse for syndene ved hans navn.»
#
Hans navn – Jesus – betyr "Gud frelser".
To him give all the prophets witness, that through his name whosoever believeth in him shall receive remission of sins.
44Mens Peter ennå talte disse ordene, falt Den Hellige Ånd på alle dem som hørte Ordet.
#
Det vil si, på alle som hørte og trodde på evangeliet om tilgivelse fra syndene gjennom troen på Jesus. Alle disse fikk Den Hellige Ånd.
While Peter yet spake these words, the Holy Ghost fell on all them which heard the word.
45Og alle de troende som tilhørte de omskårne,
#
alle de troende av jødisk ætt
som var kommet sammen med Peter, ble fra seg av undring over at Den Hellige Ånds gave var blitt utøst også over hedningene.
And they of the circumcision which believed were astonished, as many as came with Peter, because that on the Gentiles also was poured out the gift of the Holy Ghost.
46For de hørte dem tale med tunger og opphøye Gud. Da svarte Peter:
For they heard them speak with tongues, and magnify God. Then answered Peter,
47«Kan vel noen nekte dem vannet, så de ikke skulle bli døpt, disse som har fått Den Hellige Ånd slik som vi?»
#
Siden de beviselig hadde fått Den Hellige Ånd, var det ingen grunn til at de ikke skulle bli døpt.
Can any man forbid water, that these should not be baptized, which have received the Holy Ghost as well as we?
48Og han befalte at de skulle bli døpt i Jesu Kristi navn. Da ba de ham om å bli der noen dager.
And he commanded them to be baptized in the name of the Lord. Then prayed they him to tarry certain days.